Den første personen jeg vil introdusere dere til, er Øyvind Hånes. Vi ble introdusert igjennom en felles venn i en kajakkklubb, hvor vi raskt fant ut at vi begge hadde arbeidet på samme fiskested i Grønland!
Våre felles opplevelser ifra dette skulle snart bli overført ifra morsomme historier, til handling. Da Øyvind inviterte meg med på topptur i Norge. Hvor jeg, Øyvind, og hans flotte alaska husky skapte gode minner sammen på den snøkledde fjelltoppen.
Den vandrende spellemann
Når skal den såkalte fornuften sette ned foten?
Og den barnlige energien gå av moten?
Skal alle steder, og skal det nå
Inn døren kommer han gående. Med sine lange ben sluker han distansen. En lang kar med et bredt smil. Øyvind Hånes. En musiker, en reiseglad kar, og litt dårligere enn meg i biljard.
Hans dagligliv går i turer med hunden (en alaska husky!), jobb som musikklærer, band, og tur.
Men andre ord står ikke føttene til Øyvind mye stille. Han er en kar med fremtidsplaner.
Planer om å bestige den høyeste fjelltoppen i hver kommune i Trøndelag og i Innlandet. Ikke bare Norges natur skal oppdages. Snart skal Canada legges under hans fot.
Og om det ikke går et fly, så får det blir å gå
Hvis noen andre sliter med det samme så skrik ut
Så ler vi av deg, mens vi sammen innser alvoret
En måneds tur med kamerater for å fra en liten by ute i villmarken til en annen. En tur med mange nye opplevelser på lur, og ikke minst, mye frysing.
Men dette er ikke noe som stopper Øyvind.
For livet er ikke noe som lever seg selv.
Men glem ikke hva vi står her og lever for
(Ingen andre bryr seg vel om hva du studerer)
Tanken på hans tidligere opplevelser bringer et smil til ansiktet dekket av krøller.
Forskjellige dager kan bringe frem forskjellige minner. Sval luft kan minne om storbyferie i Europa. Det å utforske gatene etter hvor vinden fører ham. Om det så er vakre bebyggelser i Italia eller interessante gater i Ungarn.
Nå har det gått tretten dager og jeg går snart på veggen
Om jeg ikke kommer igjennom, tar jeg springfart med sleggen
Ser gjerne bakover, men stort sett rett frem
Å se, lukte, og høre hva som gir byen sin «sjel». Men selv om det å mimre tilbake til de gamle stunder er både hyggelig og gøy, er det fremtiden som fortsatt står uoppdaget der fremme.
Og som Øyvind selv sier;
Jeg er rastløs.