På en benk på en av de mange øyer, i en av de mange parker som Stockholm har å by på befinner vi oss idag. Som vanlig skinner sola på de karakteristiske gule byggene i byen. Linda Mikkola har akkurat kommet tilbake ifra Nederland etter å vært på konsert til «Red Hot Chili Peppers» med kjæresten. Men selv om atmosfæren maner til ro, må intervjuet skje fort. Da et sosialt arrangement venter på oss.
«Bare gå, og ikke vær redd for hvor du skal»
Linda er en rutinert Nordjobber. Kom for første gang til Stockholm i 2017. Og har i perioden frem til 2021 ofte kommet tilbake. Og sitter her i dag igjen i en av byens fine parker. Hva er det egentlig som bringer henne tilbake hit, år etter år?
Vel, å komme tilbake blir å dra på sannheten. Hun har nemlig kommet for å bli en stund! Med en påbegynt logopediutdanning på det Karolinske institutt som per dags dato er internasjonalt rangert til det 141 beste i verden. Men det er ikke nødvendigvis universitetets prestisje som holder henne i byen.
Når jeg spør om hva som utgjør forskjellen på Helsinki og Stockholm kverner tankene hardt. Men Linda svarer fort «broene». Broene er forskjellen. Stockholm by er bygget på hele 14 øyer. Noen av broene som strekker seg høyt oppi himmelen, og ruver høyt med sine traffikerte flater. Linda liker å sykle, og beskriver utsikten ifra disse broene som noe helt eget. Det å få se byen i perspektiv, og tilgang til alle dens hjørner er noe som gjør den spesiell. Linda sykler nesten overalt.
Vi kan bevege oss ifra de fysiske broene i Stockholm, til de mer metaforiske. Linda er fascinert av alle menneskene som vrimler rundt i byen. Mennesker fra alle verdens land. Noe annet en i Finland. Så en kan vel si at byen som beskriver seg selv som nordens Paris, samler de metaforiske øyer i form av forskjellige kulturer og bygger broer imellom dem.
Det er noe med denne byen, dens fine sykkelmuligheter, kulturelle diversitet, nærhet til vannet, som passer for Linda. Byen gir en følelse av å høre hjemme, og en varme og ro som ikke finnes overalt. Og mange fine kriker og kroker å oppdage, for dem som velger å reise ifra sin vante øy, for å besøke en annen.
Vel, å komme tilbake er å ta litt i. Hun studerer nemlig for tiden til å bli logoped i byen som beskriver seg selv som nordens Paris. For om det er en ting som virkelig skiller ut Stockholm ifra Helsinki, så er det broene. Høyt der oppe over øya går det en bro, som gjør veien fra a til b mulig. Og Linda sykler ofte rundt der oppe for å ferdes til dit hun skal. Utsikten over byen, og tilgjengeligheten det gir, er virkelig noe av det som skiller byen ut for henne. Det er dette, og den egne roen som hun kjenner i denne byen, som gjør at den kan lett kan beskrives som et «hjem». Et sted å føle seg trygg, å føle varme, og se broer selvsagt.