Trærne flyr forbi oss. Er det en ting Finland har nok av er det trær. Motoren durer i bakgrunnen mens et par intelligente øyne følger oppmerksomt med på verden som fyker forbi der ute, og veien som gjør det mulig. Gjemt der bak to ovale brilleglass sitter Sonja Palmo og holder en stø kurs, selv i dette bokstavelig talt fartsfylte intervjuet.
Sonja og jeg ble først introdusert i Sverige, hvor vi begge arbeidet i helsetjenesten. Igjennom nordjobb og metroreiser møttes vi og en del andre nordjobbere for å feire midtsommer. Svenskenes 17.mai.
Sonja studerer til å bli psykolog. Hun har fattet en spesiell interesse for et fenomen hun selv kjente på sommeren 2018. Hun leste da IPCC (intergovermental panel on climatechange) sin nedslående rapport om vår effekt på klimaet. Rapporten som statuerte at det var for seint å snu for å unngå store økologiske konsekvenser, men ikke for seint for å redusere dem. Det hun opplevde var klima-angst. Det gikk opp for Sonja at hun ikke befant seg på den veien hun ønsket. Hun levde ikke et liv som sammenfalt med hennes verdier. Så noe måtte endres.
Klima-angst forteller Sonja er noe som flere og flere kjenner på i dagens samfunn. I møte med nye studier som år på år kommer med nedslående nyheter om vår fremtids klima. I møte med denne nye kunnskapen, er det mange som ønsker å handle for å bidra til å endre problemet. Men veien fra kunnskap om problemet, til en aktiv handling for å endre det er lang for mange. Og mange opplever seg fanget med en følelse av håpløshet, som de ikke klarer å bli kvitt. Eller klima-angst som det kalles. 
Å leve etter dine verdier, er å gi deg lov til å vokse på din egen unike måte.
Sonja valgte å handle på sin klimaangst, og følge sine egne verdier. Hun er bidragsyter i en organisasjon som arbeider med å rydde strendene for plast i Finland. Organisasjonen heter «Luonto-Liitto» på finsk for de av dere som kan det, eller «Den Finske Naturligaen» for resten av oss. Arbeidet går ut på å fronte organisasjonens kampanje for en plastfri baltisk sjø. Dette kan også sees på som en mulighet til å gi mennesker en måte å møte sin klima-angst, ved å organisere en aktivitet hvor en sammen med andre aktivt bidra til å redusere vår negative påvirkning på miljøet rundt oss. Hun står frem offentlig i avisen, og i sitt hverdagslige liv. Hun står for det hun sier.
Bak disse brillene som holder alle oss andre i bilen på en stødig vei, er det også mye omsorg for andre. Sonja opplever seg selv som en person som tar ansvar for andres velbefinnende. Og er ofte den som sikrer at alle har det de trenger av vann, mat, drikke, og alt mulig annet.
Men med folk som Sonja bak rattet, tror jeg vi går en sikrere fremtid i møte.